Fra evig vekst til Smultringen
Den kjente vekstkurven i dagens økonomi viser målet for denne økonomien: Vekst! Vekst i brutto nasjonalproduktet (BNP) betyr at markedsverdien på de varene og tjenestene som blir produsert innenfor landets grenser på ett år, skal stige. Og det ønskelige er at de stiger, år for år. Ingen våger å tegne den ferdig for den slutter aldri.
BNP-vekst er sentrum for de økonomiske samtalene i verden, på studiesteder, blant økonomer og for statsledere. Vekst blir sett på som det normale, det tas for gitt at det er grunnlaget for alt. Denne tenkningen har bredt seg ut over hele samfunnet og legger premisset for politikken. Fordi en på 1800-tallet fikk ideen om at økonomien blir styrt etter lover på samme måte som naturlovene, har økonomien blitt en "verdifri sone". En kan jo ikke stille moralske krav til en lovmessighet! Nå må tyngdekraften begynne å bli snill og rettferdig, liksom!
Har noen prøvd å sette spørsmålstegn ved vekst, har det nærmest vært det samme som å begå politisk selvmord. Det ligger med andre ord ekstrem makt i denne figuren, den har holdt og holder fortsatt annen tenkning nede.
Opp mot dette, gir Smultringøkonomi oss et helt annet mål. Det er ikke vekst i seg selv, men at folk skal få tilstrekkelig av det de trenger, innenfor naturens tålegrense som burde være målet. Det målet er moralsk og helhetlig!
Smultringøkonomi handler om menneskelig velstand i et blomstrende nettverk av liv.
I stedet
for å jage oppover pila, skal vi trives sammen, og med alt annet liv, - i
balanse.
Vil du lese mer, men mindre enn kapittelet i boka?