Fra veksten utjevner forskjeller til bevisst fordeling

I dag har vi tall på fordelingen som skapes av vekstøkonomien. Noen få enkeltpersoner eier nå like mye som den fattigste halvparten av menneskeheten. Mange tradisjonelle økonomer og andre har ment at forskjellene i inntekt vil jevne seg ut. Det må bli verre før det kan bli bedre, har vært mantraet. 

Men dette ser vi ikke stemmer.  

Derfor er det store, sosiale «smultring-spørsmålet»: Hvordan kan vi skape et økonomisk system med innebygde globale fordelingsmekanismer?

Systemperspektivet åpner for mange muligheter. Det 21. århundrets økonomer vil komme til å innse at det er mange måter å utforme en økonomi på, slik at den i mye større grad fordeler den verdien som blir skapt. Men da trenger vi en ny forståelse og en ny norm. Vi må gå fra å omfordele inntekt til å utforske mulighetene for å fordele velstand; særlig den velstanden som ligger i eierskap til jord, eierskap til virksomheter, eierskap til teknologi og til kunnskap, i tillegg til hvem som skal kunne trykke opp penger. En økonomi som er konstruert for fordeling, har en innebygd dynamikk som tenderer til å spre og sirkulere verdiene som blir skapt, heller enn å konsentrere dem på stadig færre hender. Dette kan illustreres ved nettverket. Nå er det nettverkenes tid!